Trilogien om vargskinnet vert avslutta med forteljinga om presten Ingefrid, som kjem til Svartvattnet for å finne ut meir om forfedrane sine, og for å ta seg ein pause i sitt eige liv. Forteljaren Risten har no blitt gamal, slik ho for så vidt har vore som forteljar i dei to første bøkene òg, og ein kan sjå at Svartvattnet meir enn nokon gong har blitt ein utkant.
Bøkene er gode, det er ingen tvil om det, men eg hadde forventa meir av den siste boka enn det som kom. Eg likte dessutan best den førsta boka, fordi den skildra jordmorgjerninga på ein så god måte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar