Kjærstad er ein fantastisk forfattar, men bøkene hans krev litt konsentrasjon frå lesaren si side. Dette var ei omfangsrik bok, og eg burde ha høyrt den på eit kortare tidsrom, sidan eg gløymde noko av samanhengen undervegs. Uansett er dette ei god bok som først og fremst skildrar ulike kvinneskikkelsar som er fletta inn i kvarandre, sjølv om her òg er nokre menn blant karakterane. Den kinesiske overbygningshistoria forstod eg lite av, må eg innrømme.
Forlaget skriv:
"Kan menneskeskjebner være flettet sammen på andre måter enn vi tror? Er det mulig å velge hvem vi vil være i slekt med? Agnes legger ut på en pilegrimsreise. Rita samtaler med Fridtjof Nansen i tårnet på Polhøgda. Maud seiler på en flåte nedover Kongofloden. Bjørg skriver dikt på Gaustad sykehus. Laila er lugarpike på MS Bergensfjord. Ingri blir den yngste ministeren i regjeringen. I Villa Bohre på Lysaker har seks generasjoner levd og elsket og slåss gjennom det 20. århundret. I sentrum står Rita Bohre og et livsverk kalt "Femina erecta". Det handler om at kvinner må stå oppreist. Alltid oppreist. Samtidig er det et oppgjør med menns krokodillementalitet. "Slekters gang" er ikke bare en slektsroman, det er også fortellingen om en liten, merkelig nasjon som gikk under navnet Norge. Jan Kjærstad en er av Norges fremste skjønnlitterære forfattere. «Slekters gang» er en originalt komponert slektskrønike fra det 20. århundrets Norge."
Kjærstad kan vere rimeleg innvikla, spør du meg. Men eg har lese nokre av bøkene hans. Og tenk-så har eg snakka med han i telefonen ein gong! Det var Øystein han skulle ha tak i, altså.
SvarSlett