onsdag 2. september 2020

Bok 63 2020: "Mamma er trygda" av Mímir Kristjánsson

Forfattaren fortel om mora si, som i relativt ung alder fekk kreft og som levde eit liv i sjukdom og med smerter det meste av tida etter han vart fødd. Han fortel òg om korleis det var å vere einebarn med ei mor som ringde altfor ofte og ein far som reiste frå dei og levde sitt eige liv på Island. Mest av alt er dette ein refleksjonom korleis det er å bli uføretrygda både når det gjeld økonomi og status. Ei utruleg interessant bok som fungerte godt som ei motvekt til dei to siste bøkene eg las.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar