Bok 23 2022: "En tid for å leve" av Jan Kjærstad

Kjærstad er ein av mine favorittforfattarar, så det var naturleg for meg å plukke opp denne boka, trass i den lite lovande tittelen. Den gir assosiasjonar til lykkeskrift og kvinner med ryggen til iført flagrande gevantar, og ein kan tenkje seg at den røper slutten av boka. Men likevel, Kjærstad er som sagt ein forfattar eg gir ein sjanse. 

Eg kan røpe mitt eige sluttpoeng med det same: denne boka er noko av det beste eg har lese på lenge. Kort fortalt handlar den om fleire ulike menneske som skal i teatret og sjå ei framsyning av "Hedda Gabler", i tillegg til nokre som skal spele i stykket. Dei ulike forteljingane flettar seg inn i kvarandre og har delvis felles referansar til musikk, stadar og liknande, i tillegg til at tematikken dreiar seg om det evige spørsmålet om kva meininga med livet er. Ein kan òg finne referansar til Kjærstads tidlegare bøker, som prismelysekrona, i tillegg til andre litterære referansar  som "det var den tiden jeg virret rundt på Blindern". Eg oppfatta sikkert ikkje alle heller. 

Eg er svak for bøker (og filmar) med spennande komposisjon, og denne har ein vekslande synsvinkel som gjer det spennande å halde fram med å lese. I tillegg er eg godt kjend med Ibsens drama, så det er artig å lese dei ulike personane sine haldningar til stykket og karakteren Hedda Gabler. Vil skodespelaren Hedda tilføre karakteren Hedda noko heilt nytt? Den som les, får sjå, og det bør ein absolutt gjere.