I denne boka fortel Espedal om fleire kjærleiksforhold. Vi møter att den heilsprø, avdøde ex-kona og får høyre om forholdet deira, men meir sentralt står eit nyare forhold som eg-personen har hatt til ei svært mykje yngre kvinne. I tillegg dreg han historiske parallellar til Abélard og Héloïse, som eg nyleg har undervist om, og til Marguerite Duras, som har skrive om sitt forhold til ein eldre mann då ho sjølv var ung (i boka "Elskeren", som eg har lese).
Espedal kan minne om Knausgård, men han er langt meir ordknapp. Etter å ha lese tre av bøkene hans, har eg inntrykk av at dei er noko korte og lette å lese, men at dei krev tid og ettertanke på same måte som poesi. Eg liker dei godt, men innser at ein må vere i rett modus for å få rette leseopplevinga.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar