Dette er ei av dei beste Ibsenoppsettingane eg har sett. Kulissane var enkle, men effektfulle, skodespelarane dyktige og det heile så enkelt og tekstnært at dei ulike historiene fekk stå i sentrum utan unødvendig staffasje.
Teksten er i høgste grad dramatisk og gripande nok i seg sjølv. Alle personane som er med har si eiga bakgrunnshistorie, og ein skiftar på å kjenne empati og irritasjon for kvar einskild. Mest sentral står ellida Wangel, som har vore gift med mannen sin i ti år. Eigentleg hadde ho lova seg vekk til sin sjelefrende sjømannen, men så vart ho gift fordi Wangel ville ha henne. Når handlinga i stykket tek til, kjem sjømannen attende for å hente henne, og Ellida krev å få velje fritt kven av dei to mennene ho vil vere hos. Mykje minner om "Et Dukkehjem", men kjensler og begjær står meir i sentrum.
Les meir om oppsettinga til Riksteatret her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar