I form

For nokre dagar sidan oppdaga eg at yndlingsforma vår, ei mørkegul, eldfast form som vi har hatt i kanskje femten år, hadde brotna sund inne i skapet. Forma har blitt flittig brukt til blant anna lasagne og nachos, og eg vart lei meg. Eg likar at ting er litt spesielle, slik som den gule fargen har vore, og forma har dessutan hatt perfekt storleik og fasong.

Den gode, gamle forma

Dei nye, blå formene 

For å snu tapet til noko positivt, tenkte eg å kjøpe meg ei ny form i merket "le creuset". Der er mange fine fargar på nettbutikken, men på butikken på Eid hadde dei berre knall lysegul og raud. Jenta bak disken kom så dragande med eit "tilbod" på eit sett med to former i blått, og den fargen likte eg godt. Dermed enda eg opp med to former, til nesten full pris. Akk ja, sånn kan det gå! Då eg målte den største forma mot den gamle brotna, var dei nesten identiske, berre at den blå var bittelitt breiare. Fasongen er dermed perfekt, og fargen er veldig fin (namnet er "ink", for dei av dykk som er spesielt interesserte). Den vesle forma kan høve som serveringsfat, eller som form til færre. Kanskje kan eg lære meg å lage mindre porsjonar når vi er få i heimen?