Ei ung kvinne lid av posttraumatisk stress etter å ha blitt valdteken, og familien prøver å hjelpe henne. Etter kvart begynner ho å seie rare ting til folk, mistenke alle menn for å vere gjerningsmannen og høyre telefonen ringe utan at nokon svarar i andre enden. Ho begynner også å sjå på ein mann i naboblokka, der det skjer mystiske og skumle ting som ho ser gjennom ein kikert i rein Hitchcock-stil. Gong på gong ringer ho politiet, og ingen bevis vert funne. Er dette ei klassisk "ulv, ulv"-historie?
Eg likte denne boka godt òg, sjølv om eg gissa mykje av samanhengen lenge før slutten. Det eg likar best med forfattaren, er at forteljingane er så varierte, med stadig nye vinklingar. No er det berre ei bok att av forfattaren på Storytel, og eg les den òg før eg finn noko anna, men eg kjenner at eg er klar for noko anna enn krim snart.
Denne boka begynte eg på i dag, søndag.
SvarSlett