Bok 64 2016: "Drømmenes palass" av Ismail Kadare

Dette er den siste av bøkene eg hadde i "alt-av-Kadare-på-biblioteket-bunken" min, og eg trur eg seier meg ferdig med den albanske forfattaren no. Denne boka vert av mange rekna som meisterverket i den store forfattarskapen, men eg vart litt skuffa. Boka skildrar eit slags Kafka-aktig Helvete, og den er så symbolsk og mystisk at eg sleit med å få meining i den. det krev truleg både meir konsentrasjon og meir kunnskap om Albania enn det eg har.

Forlaget skriv:
"Til Drømmenes Palass kommer en dag en hypernervøs ung mann. Dette er hans første dag i det hemmelighetsomspunne Palasset. Det er her alle drømmene i landet tydes. Helt ut i de fjerneste landsbyer finnes drømmesamlerne, som daglig sender sine rapporter til hovedkontoret. I drømmene finnes konspirasjonsplaner mot Rikets hersker, og aller farligst er Mesterdrømmen, som varsler statskupp og opprør. I Palassets utallige kontorer sitter funksjonærene over sine saksmapper, leser, tolker og rapporterer. Den unge mannen stiger i gradene, forserer stengsel etter stengsel på vei oppover i Palassets gåtefulle hierarki. En dag oppdager han sine egne slektninger i en av saksmappene."