Aina Basso er historikar, noko som pregar framstillinga. Ho har teke utgangspunkt i gamle protokollar og andre skrifter som vert siterte undervegs i romanen. I tillegg kjem kortfatta kapittel som omhandlar taterjenta Maria, som kjem på tukthus og deretter i teneste hos ein prost.
Det er først og fremst språket som gjer denne romanen spesiell. Setningane er ofte uavslutta, noko som gir eit sårbart preg på personane når dei snakkar med kvarandre. Livet blant taterfolket vert positivt og varmt skildra, medan det elles er ymse slag menneske der Maria ferdast. Her er ingen groteske skildringar, så boka kan høve for dei fleste.
Eg likte boka. Den var rask å lese og lett å forstå, og eg trur den kunne høve for ungdom, sjølv om eg las på Samlaget sine sider at Basso debuterer som vaksenforfattar med denne boka. Språket er nynorsk, men sitata er på autentisk dansk-norsk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar