I denne boka fortel Ullmann om foreldra sine, og mykje om sin eigen oppvekst. Mest av alt fortel ho om forholdet til faren, som ho berre hadde kontakt med i sommarferiane gjennom det meste av oppveksten. Mot slutten av livet begynner faren og den no 40 år gamle dottera å ta opp samtalar på band for å kunne skrive ei bok, men han døyr før dette vert realisert. Etter nokre år finn dottera att opptaka, og denne boka blir til.
I skildringa mi kan boka verke noko rotete strukturert, og det er meir min feil enn Ullmanns. Boka er ikkje kronologisk fortald, men som erindringar flest kjem ikkje alt fram i rekkefølgje. Det er ei nydeleg bok, og Ullmann skriv veldig godt. Til tider kan boka verke utleverande, og eg håper mora har godkjent manus. Lydboka er svært godt lesen av Petronella Barker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar