Denne dagen ville eg gå i fred, og då passa det godt å gå i Lisjedalen, der det verken var folk eller beitedyr. Eg gjekk først på eine sida av vatnet, og deretter gjekk eg på den andre. Det står att eit myrlendt område der stien ikkje viser, og det burde eg ha funne ut av, og eventuelt merka stien der. Bjarne gjekk rett i burdet då han kom heim - det er sikkert slitsamt å gå i djup lyng med dei korte beina hans.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar