fredag 11. desember 2009

11. desember: Sisyfos


Dagens tekst er henta frå Wikipedia

(Eg kan legge til at eg i bloggande stund sit og rettar slutten på ein stilbunke medan elevane i rommet produserer ein ny...)

Sisyfos var konge, helt og skrekkeksempel i gresk mytologi. Han er kjent for at han fikk en evig straff med å rulle en stein opp på et fjell. Dette har gitt opphav til uttrykket sisyfosarbeid.

Sisyfos skal ha grunnlagt, og vært konge av, Korint. Han var sønn av Aiolos og Enarete og gift med Merope, som han fikk en sønn med, den senere korinterkongen Glaukos. I noen senere kilder blir det også sagt at han var far til Odyssevs.

Som konge skal han ha oppmuntret skipsfart og handel, men også ha prøvd å bemektige seg mest mulig rikdom, gjerne ved å drepe reisende. Homer og senere diktere kaller ham en av verdens slueste menn. Da dødsguden, Thanatos, kom for å hente ham, klarte kongen å lenke ham fast slik at verken han eller noen andre trengte å dø. Til slutt måtte Ares komme og fri guden, mens Sisyfos ble sendt til dødsriket.
Kongen hadde flere kort i ermet. Han hadde avtalt med sin kone at hun ikke skulle ofre noe for ham, slik man pleide å gjøre før de døde. Han gikk til Hades og klaget over at kona ikke utførte pliktene sine, og ba om å få dra tilbake til jorden og snakke med henne. Så snart han var fri, nektet han å dra tilbake. Til slutt måtte Hermes ta ham til dødsriket med makt.

Som straff for alle triks, ugjerninger eller at han hadde røpet gudenes hemmeligheter, måtte Sisyfos rulle en stor stein opp på et fjell. Men hver gang han var nær ved å lykkes mistet han grepet og måtte begynne om igjen. Dette skulle han måtte gjenta til evig tid. Av dette har vi altså fått uttrykket sisyfosarbeid, om et tungt og endeløst arbeid som ikke fører til noe.

Sisyfos har fascinert senere kunstnere og filosofer frem til vår tid. Welcker mener han er et symbol for mennesket som stadig tørster etter mer kunnskap. I essayet Le Mythe de Sisyphe sammenlikner Albert Camus Sisyfos med menneskelivet, som et absurd strev uten mål, og som vi likevel lever.

2 kommentarer:

  1. Kjenner til historia om sisyfos, men dette var ei grundig utgreiing. Til sisyfosarbeid reknar eg oppvask, luking av ugras og div. anna. Men det er vel ikkje heilt rett etter definisjonen "ikke fører til noe". Eg tenkjer heller at det er slikt arbeid som ein må gjere om att og om att........

    SvarSlett
  2. Ein likar å tru at alt arbeid "fører til noe", men eg må seie at eg til tider er i tvil...

    SvarSlett