Graut er godt, ingen tvil om det, men Veslejenta likar ikkje rømmegraut. Gamla likar ikkje å røre, og hadde dessutan mykje anna viktig å gjere på feriedagen enn å stå ved grytene. Løysinga vart mikrograut; den smakar godt og er enkel å lage til. Rømmegrautporsjonen er for stor for Minstemann, og litt liten for Storegut og meg, men i dag hadde vi ete sein frukost og hadde ikkje behov for meir.
Saltsuget plar kome sigande på etter slike middagar, så eg handla inn ost og kjeks til kvelds.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar