I denne boka fortel forfattaren om ulike lagnader blant alle fangane på Akershus festning, fram til og med landssvikoppgjeret etter andre verdskrig. Blant dei nemnde er til dømes Gjest Baardsen og Ole Høiland, to av dei mest romantiserte skurkane i norsk historie. Forfattaren tek i tillegg opp soningstilhøve, syn på straffemetodar og liknande tilhøve, og han avsluttar med å reflektere over Dostojevskijs syn på lovbrot og straff. Boka er både interessant og lærerik, og eg lærte mellom anna meir om Henrik Wergelands engasjement i tilhøva på Akershus, noko eg skal nytte i norskundervisninga til hausten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar