Handlinga dreiar seg rundt unge Halvor, som mønstrar på eit skip i 1939. Utover i boka følgjer vi skuta jorda rundt, medan Halvor møter kvinner og lærer mykje geografi og historie i tillegg til meir og mindre dramatiske opplevingar.
Det eg liker minst ved boka, er dei i mine øyre oppkonstruerte dialogane mellom Halvor og andre, der poenget er å få fram historisk og geografisk kunnskap. Halvor er litt naiv og uvitande, og samtalepartnarane ausar belærande av sin kunnskap. Elles har han lese både Hamsun, Fønhus og Homer, og han har med fleire bøker av høg kvalitet på ferda. Noko anna eg misliker, er kvinnesynet som til tider skin gjennom. Kanskje er dette meint å skulle vere Halvors vrangforestillingar, men det er noko klisjéprega og usannsynleg når dei prostituerte er oppegåande og frigjorde, og ikkje minst er dei asiatiske kvinnene skildra som fantastisk frigjorde, utan nokon motførestillingar eller hint om at livet faktisk var hardt for kvinner som ser seg nøydde til å selje kroppen sin for ein pakke sigarettar og ein rest maling.
Det eg likte med boka, var dreiinga av handlinga då krigen begynte å kome nærare inn på skuta, for å seie det slik. Eg synest boka då skifta over til å bli ei langt meir interessant historie enn det lærebokpreget den hittil hadde hatt.
Meiningane mine om boka er delte, og eg har ikkje lyst til å lese serien vidare heilt med det same, i alle fall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar