I denne boka møter vi Terje, som ligg i ei sjukeseng. I rommet er også mora og systera, og tonen mellom dei er noko anstrengt. Komposisjonen i romanen er slik at den går baklengs gjennom livet til Terje, slik at ein får gradvis innblikk i korleis livet hans, og ikkje minst familielivet, har blitt utvikla. Parallelt med historia om menneske som ikkje klarer å vere snille mot kvarandre, og overdriven bruk av alkohol, har Terje utvikla ei interesse for miljøvern og vern av trua artar.
Boka er noko av det mest gripande eg har lese på lenge, og komposisjonen er med på å gjere den veldig spennande. Likevel ergrar det meg at språket ikkje held seg til vanleg nynorsk rettskriving.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar