Bok 51 2018: "Kivien kaller" av Sarah Lark

Dette er tredje boka i serien om New Zealand, og handlinga er lagt til tida rundt første verdskrig. Nokre av personane reiser i krigen og deltek i slaget på Gallipolli, noko det er interessant å lese om. Det mest sentrale og gripande i boka er derimot forteljinga om Gloria, som blir send til England på kostskule og deretter blir med foreldra på turné og rømmer for å kome attende til New Zealand.

Bokserien er full av drama, for ikkje å seie melodrama, og her er mange usannsynlege tilfeldigheiter og mykje romantikk. Likevel har bøkene ein viss verdi fordi dei òg skildrar fornuftsekteskap, homofile sine problem med å vere ein del av samfunnet, kvinner sine rettar og problem med å fungere i arbeidslivet og problematikken rundt det å vere arving. Nokre personar er for gode til å vere sanne, og dei blir ofte stereotypisk framstilte med uregjerleg raudt hår og azurblå auge, til dømes. Andre karakterar er langt meir komplekse, og det gjer det òg meir interessant å lese.

Eg anbefaler serien på det varmaste, sjølv om det tek si tid å lese den.