Etter å ha likt den første boka om kunstnaren Karitas, såg eg verkeleg fram til framhaldet. Som så ofte før var den skuffande, noko som kan skuldast fleire ting. For det første er eg ingen tilhengar av lange romanar, fordi dei då ofte vert langtekkelege. Denne er på nesten 600 sider, og kunne med fordel ha vore halvparten så lang. For det andre er synsvinkelen skifta. I første bok var forteljinga i tredje person og skildringa av kunstverka i eg-form, men i denne er dette brått bytta om, uvisst av kva grunn. For det tredje, noko som kanskje er det mest avgjerande, er eg langt meir interessert i å lese om ei ung kvinne som skal overleve i harde kår på Island enn ein aldrande kunstnar som flakkar rundt både i forhold og livet elles. Siste 200 sidene las eg meir for å bli ferdig enn for å sjå korleis det gjekk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar