Bok 12 2018: "Hun takket gudene" av Jussi Adler-Olsen

Nicky Landsaat skal opp og fram og ut av slummen i Amsterdam, koste hva det koste vil. Jobben som trainee i firmaet Christies viser seg å by på langt mer enn Excel-ark, noe som passer Nicky perfekt. 

Jussi Adler-Olsen viste seg å inneha profetiske evner da han skrev Washington-dekretet, om hvor galt det kan gå hvis den amerikanske presidenten ikke er riktig vel bevart. Noen måneder før angrepet på World Trade Center i 2001 skrev han ferdig Hun takket gudene, som på et overordnet plan handler om nye former for terror. Det er forunderlig hvor godt Jussi Adler-Olsen ser og beskriver ulike muligheter for grusomme handlinger - og, heldigvis for oss, blir de til glitrende fortellinger. 

Fortellingen om Peter de Boer og Nicky Landsaat er lagt til Amsterdam på begynnelsen av 1990-tallet. Forretningsmannen Peter de Boer er født i Indonesia, men oppvokst i Holland, i skyggen av en despotisk far. Han starter sin egen virksomhet og lærer seg å ta makten over andre. Firmaet hans lever av å ta betalt fra andre firmaer for å knuse deres konkurrenter. Det er en svært lukrativ geskjeft, om enn en smule uetisk. 

Nicky Landsaat bor i en helt annen del av Amsterdam enn Peter de Boer og omgås et såpass rufsete klientell at hun like gjerne kunne vært fra en annen planet. Hun bor i gettoen, med en voldelig, alkoholisert far og en mor som opprinnelig er fra Indonesia. Men Nicky har ingen planer om å forbli i fattigdom og elendighet - hun setter seg høye mål og lar ingenting komme i veien for dem. Tross de forferdelige familieforholdene går Nicky ut av studiene med toppkarakterer. Hun kommer seg inn som trainee i Peter de Boers firma, særlig fordi Peter liker det han ser, og hun viser seg å ha helt spesielle talenter. 

Hvis man skal spille høyt spill om store penger, bør man ikke ha hemmeligheter som ikke tåler dagens lys. Dessverre har Peter de Boer opptil flere skjeletter i skapet, og da den irakiske etterretningstjenesten forlanger at Peter knuser et stort, vestlig oljeselskap, havner han i en skikkelig skvis. Han føler seg truet med avsløring av sin egen gåtefulle fortid og blir tvunget til å ta oppdraget. Plutselig er han og Nicky virvlet inn i et spill på liv og død om en hittil ukjent form for terrorisme.

Leseren får full uttelling. Jussi Adler-Olsen gir full gass fra første side og slipper ikke trykket før siste side er lest. Ja visst kan man si at Hun takket gudene handler om internasjonal finans og terror, men drivkraften i boka er definitivt den iherdige, sjarmerende og uslåelige Nicky og det forholdet som etter hvert utvikler seg mellom henne og Peter de Boer. Beskrivelsene av det på alle måter fargerike nabolaget hennes er ubetalelig. Her er narkomane og prostituerte og små og store skurker som kjemper om hegemoniet. Ifølge Jussi Adler-Olsen selv er Nicky en foregangsfigur for Rose fra Avdeling Q. Det er altså bare å glede seg! (saksa frå Bokkilden)

Mi personlege meining er at boka nok bør lesast i eit kortare tidsrom enn eg har hatt tid til. Eg synest det vart mykje å halde greie på, og sjølve kriminalhistoria vart for komplisert i forhold til dei meir personlege delane. Det var veldig interessant å lese ei bok med handling frå Nederland, eit land eg har lyst til å sjå meir av (eg har berre mellomlanda på ein flyplass der). Eg har liggande ei Adler-Olsen-bok til, og den handlar heldigvis om Avdeling Q.