lørdag 22. desember 2012

Bok 86 2012: "The Bell Jar" av Sylvia Plath

Eg las denne klassikaren då eg studerte engelsk på slutten av 1980-talet. Etter at den vart omtala på eit engelskkurs tidlegare i år, fekk eg lyst til å lese den på nytt.

"The Bell Jar" vart omsett til norsk under tittelen "Glassklokken", og då meiner ein klokke i tydinga "osteklokke". Tittelen er ein metafor brukt i romanen for å skildre kjensla av depresjon og tungsinn, og eg-personen Esther er ei ung jente som manglar meining og retning i livet, trass i at ho ytre sett kan verke vellukka. Parallellane til Plaths eige liv er svært tydelege, då ho sjølv òg jobba i eit magasin, prøvde å ta livet av seg og vart innlagd på psykiatriske institusjonar. Desse hendingane låg ti år attende i tid då ho gav ut romanen, og ho hadde i mellomtida gifta seg, fått barn, blitt separert frå mannen og fått psykiske problem igjen.

Dei fleste verka hennar kom ut etter at ho var død, men "The Bell Jar" kom ut ein månad før ho tok sitt eige liv. Ho gav den av ein eller annan grunn ut under pseudonymet Victoria Lucas. Plath vart den første som har blitt tildelt ein Pulitzer-pris etter sin død, så seint som i 1982. Ho vert først og fremst hugsa for dikta sine, i tillegg til romanen "The Bell Jar".

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar