Om kvelden påskeaftan fekk ungane påskeegga som tanta hadde gjeve dei på tysdag. Eg berre la dei fram og sa at påskeharen ikkje gadd å gøyme dei. Ungane lo av dette og kosa seg med snop og innesyslar, medan eg kosa meg med stilbunken min. Plutseleg ringde telefonen. Naboen hadde sett ein nydeleg hare som gjekk rundt ute på plenen, men etter noko diskusjon hadde dei funne ut at dei skulle sjekke med oss om kaninen vår hadde stukke av. Det hadde ho.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar