Troll, vær deg selv nok

Av og til vert eg bekymra. Som når eg les rosabloggar om ungjenter som ikkje et reker på grunn av "de stakkars rekebarna", samstundes som dei ikkje har problem med å bruke "hair extension" laga av håret til fattige kvinner i U-land. Eller når folk klagar og syt over at landet vårt bruker pengar på u-hjelp og hjelper asylsøkjarar. Det å ha det komfortabelt og gøy er viktigare enn å tenkje på keisame politiske tilhøve, ha arbeidsmoral eller streve med skulearbeid. "Cupcake-generasjonen" er dessverre ikkje aleine om dette, då midtlivskriseramma foreldre kan vere minst like opptekne av eiga nyting.

Ikkje det at eg sjølv er Moder Theresa heller, for all del, men morsrolla medfører at ein i alle fall set ungane sine framfor seg sjølv i dei fleste situasjonar. Vi er mange som fungerer som "curling-foreldre", og då må vi ta noko av skulda for at nye generasjonar vert grundig bortskjemde.

Dagens første tekst på jobb er songteksten "Where is the love", som kritiserte samfunnet i 2003. Teksten har klåre bibelske allusjonar, og musikkvideoen er full av symbolikk og andre verkemiddel. Etterpå skal eg i eine norskklassen syne filmatiseringa av "Peer Gynt" frå ruinane utanfor Kairo. Då skal vi mellom anna diskutere kva det vil seie  vere seg sjølv, og å vere seg sjølv nok.