Nok ei novellesamling av nobelprisvinnaren er konsumert, og eg gjentek truleg meg sjølv når eg seier at novellene er underfundige, og at det spesielt er persongalleriet som gjer dei gode. Personleg er eg mest glad i noveller med ei god historie som sluttar litt overraskande, men berre få av Munro sine tekstar er av det slaget. Det er meir situasjonsskildringar, gjerne i form av tilbakeblikk på noko som har hendt før, som kanskje har ført til eit vanskeleg forhold mellom menneska i notid. Tittelen er dekkjande for temaa i samlinga.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar