Erlend Loe er ein av mine yndlingsforfattarar, sjølv om eg ikkje synest alle bøkene hans er like gode. På sitt beste skriv han ustyrteleg morosamt, men med ein alvorleg undertone. Fleire av bøkene hans handlar om den moderne mannsrolla, eller om meininga med livet, rett og slett. "Fvonk" er namnet til ein mann som er sjukmeld på grunn av problem med jobben. Han har vore vitne til økonomisk "ukultur", og han har heller ikkje noko godt forhold til menneska i livet sitt. Brått ein dag dukkar det opp ein uventa hybelbuar i livet hans, og det viser seg at han heiter Jens og er statsminister.
Boka inneheld mykje tull og tøys, men djupast sett handlar det også denne gongen om meininga med livet, eller korleis ein skal takle livet sitt. Det handlar òg om einsemd og behovet for å ha ein god ven som let ein vere den ein er, ikkje berre i den offisielle rolla ein har, men den ein er som person.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar