Graut er godt, ingen tvil om det, men Veslejenta likar ikkje rømmegraut. Gamla likar ikkje å røre, og hadde dessutan mykje anna viktig å gjere på feriedagen enn å stå ved grytene. Løysinga vart mikrograut; den smakar godt og er enkel å lage til. Rømmegrautporsjonen er for stor for Minstemann, og litt liten for Storegut og meg, men i dag hadde vi ete sein frukost og hadde ikkje behov for meir.
Saltsuget plar kome sigande på etter slike middagar, så eg handla inn ost og kjeks til kvelds.

0 kommentarer:
Legg inn en kommentar