
Det er forfattaren sjølv som les, og det gjer han med innleving og talent for å herme etter korleis norsk-pakistanarane snakkar.
Stiltonen i boka er lett og humoristisk, sjølv om temaet er alvorleg nok. Ein må til dømes smile litt når han fortel at ein truande muslim kan få problem med å kunne ete marsipangrisar...
Denne boka fekk eg lyst å lese.
SvarSlettEg og! Kjekt å kombinere underhaldning med noko litt lærerikt.
SvarSlett