søndag 23. januar 2011

Det enkle er ofte det beste

I går kveld irriterte eg meg over MGP. Igjen. Programma er flottare enn nokon gong, med flinke programleiarar, god lyd, flotte sceneshow, fantastiske kostyme og til dels ok artistar. Men kva så med songane? Den eine etter den andre går inn det eine øyret og ut det andre utan at eit einaste refreng festar seg. Tekstane er platte, melodiane einsformige. Eg var einig i dei to bidraga som gjekk vidare, men berre fordi dei var "mindre verst" enn dei hine.

Som illustrasjon legg eg i dag inn eit døme på det motsette; ein fomlete mann som sit på scenen med ein gitar og manglar det meste av karisma, glamour og sceneshow. Ikkje syng han så pent heller. Men SONGEN er uforgløymeleg - ein av mine absolutte favorittar. Denne gløymer ein ikkje.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar